Med Sortland korforening og Sigerfjord sangkor til Østerrike

 Av Astrid Brekke

  Turen til Salzburg i Østerrike, Wolfgang Amadeus Mozart sin fødeby, ble en positiv og minnerik opplevelse for oss tilsammen 35 korsangerne i Sortland korforening og Sigerfjord sangkor. Med på turen var også  en handfull ledsagere.  I nærmere 1/2  år hadde vi  jobbet sammen med den målsetting å kunne framstå som et enhetlig og velklingende kor. I bagasjen hadde vi med oss et rimelig variert repertoar.

Korkonsert/Cathedral_of_Salzburg_2.jpg 

 Kvart på 4 natt til onsdag 7.oktober startet bussen fra Sortland med kurs for Evenes. Underveis ble påmeldte deltakere plukket opp, så da  flyet lettet med kurs for Oslo og seinere Munchen var de fleste på plass. Vi ankom Munchen i nydelig høstvær og godt over 20 grader. På grunn av trafikkork/-ulykker på motorveien mot Salzburg, kjørte vår utmerkede buss-sjåfør ei lengre rute på litt kronglete såkalte Bundesstrasse, noe som tilsvarer alminnelig god norsk riksveg. Turen ned til Salzburg tok nærmere 5  timer, men det å kunne sitte og bare skue ut i ett praktfullt alpelandskap i skarpe høstfarger er helt fantastisk. Ingen klagde på denne omveien.Underveis  stoppet vi i landsbyen Oberndorf, et par mil nord for Salzburg Her framføret koret, som planlagt,  "Glade Jul" i det lille Silent-Night kapellet. Historien om hvordan "Glade jul" ble til, vil være kjent for mange. Presten Joseph Mohr i St. Nikolas kirke i Oberndorf dro julaften morgen i 1818 til kirken for å gjøre de siste forberedelsene til midnattsmessen. Vel framme møtte han en oppskaket organist, Franz Gruber, som kunne fortelle at orgelet var ødelagt av mus som hadde gnagd hull på orgelbelgen, og at orgelet ikke lot seg reparere i tide. Til trøst og oppmuntring for alle dem som ville savne orgeltonene under julegudstjenesten, lagde så Mohr og Gruber en sang, "Stille Nacht", som de framførte sammen med to søstre og en flokk barn for en fullsatt kirke om kvelden. På veggen i kapellet henger den originale teksten til Stille Nacht.Vel framme i Salzburg installerte vi oss på et koselig familiedrevet hotell, Hotel Doktorwirt, litt i utkanten av byen. De fleste var rimelig slitne etter nærmere 14 timers sammenhengende reise, så etter en bedre middag med tilbehør, gikk alle sammen rett til køys.Torsdag 8.oktober var i hovedsak avsatt til konserter i og rundt Salzburg. Allerede kl. 08.00 var vi ombord i bussen og på vei til St.Wolfgang, en liten landsby ca. 5 mil øst for Salzburg, ved Wolfgangsee. Hit var vi invitert til å medvirke under formiddagsmessen i Pfarr- und Wallfahrtskirchen  -  sognekirken -  i byen. Å kunne synge i ei fullsatt kirke klokka 10 en torsdags formiddag er nok ikke hverdagskost for et norsk kor. Akustikken i kirka var  bare utrolig flott, og vi følte at det vi framførte ble vel mottatt av de tilstedeværende. Allerede klokka 13 skulle vi være på plass i Salzburger Dom, så etter en kort kaffe- og souvenirkjøps-pause, bar det tilbake til Salzburg. Her var det ikke gitt rom for å ha noen prøve før konserten, så her måtte vi gå rett til podiet og bare sette i gang. Vi ble tildelt 1/2 time av det som betegnes som domkirkens "Open Singing". Selv om kirken så langifra var fullsatt, var det forbausende mange som overvar konserten vår. Det var ikke satt inn noe forsterkeranlegg, så i det store og ikke fullsatte kirkerommet, følte vi nok at lyden ikke bar godt nok ut. Etterklangstiden var det ingen ting å utsette på, den var i allefall lang. Alt i alt var vi godt tilfreds med gjennomføringen av de 2 konsertene. De av våre partnere som var med, støttet oss i det.Etter en lang og god lunsj, tok vår reiseguide oss med på en 2 timers vandring i det gamle bysenteret. Salzburg er ingen stor by, ca. 150 tusen innbyggere. Byen er hovedstaden i delstaten med sammen navn. Den er Østerrikes fjerde største by, og ligger vel omtrent midt i landet. Byen er en godt bevart perle av ny og eldre arkitektur. Spesielt gamlebyen, med sin verdenskjente barokkarkitektur, er ført opp på Unescos verdensarvliste. Den idylliske naturen, med alpene, setter sitt særegne preg på området. Det var altså her det  musikalske geniet Mozart ble født inn i verden, en verden han har vært med på å komponere verdens-historie om,  gjennom sine elskverdige toner. Ingen vil være  i tvil om det bare etter ei kort vanding i den gamle bydelen. Det meste, for ikke å si alt, er knyttet til Mozart. Byen har naturlig nok utnyttet alt det et kjent navn er verd. 

Fredagen ble nok turens høydepunkt, bokstavlig talt.  Da reiste vi opp til Hitlers "Ørnerede" på  hele 1.834 meter over havet. Nå er vi i Bayern i Tyskland. Ørneredet, eller Kehlstein Haus som det offisielt heter, var en gave til Hitler fra partivenner på hans 50-årsdag i 1939. Martin Bormann bestemte at man skulle gi Hitler en praktfull gave, og  han fikk derfor bygget en utkikkspost 800 meter over Berghof. Berghof, som var Hitlers privateide landsted på Obersalzberg, 1000 meter over havet i åsene ved Berchtesgaden i Bayern, var det stedet  Hitler oppholdt seg lengst under andre verdenskrig. Stedet har en praktfull beliggenhet høyt over byen Berchtesgaden, med utsikt mot Königsee, sentrum i «Nationalpark Berchtesgaden». I dag er det bygd opp et såkalt dokumentasjonssenter fra 2.verdenskrig på området. Etter turen til Ørneredet, besøkte vi dette dokumentasjonssenteret.

Litt tilbake til Ørneredet. Det hadde vært et svært vanskelig arbeid, i bratt og farlig terreng, å få bygget vei opp til toppen. I løpet av anleggsperioden gikk det med flere menneskeliv. Først ble det bygget en 6,3 km lang vei nesten helt frem til toppunktet. På noen steder er stigninga hele 25 %. Veien er en-veiskjørt, kun beregnet for spesialbygde busser. Fra enden av veien er det sprengt en 126 meter lang tunnel horisontalt inn i fjellet, og så en heissjakt 131 meter opp til selve Kehlstein Haus/Ørneredet på toppen.. Hitler hadde snev av klaustrofobi, så det ble montert speil i heisveggene for å få heisen til å virke større. 

Hitler var visstnok ikke spesielt begeistret for denne gaven. Vår reiseguide påsto at Hitler kun besøkte Ørneredet 3 ganger. Dette ble bestemt avvist av Johan Berntsen, som kunne dokumentere at  Hitler besøkte stedet i alt 14 ganger. Vi stoler på Johan.

Etter besøket på Ørneredet, og dokumentasjonssenteret, kjørte vi ned til Berchtesgaden, der det var dekket til herlig lunsj i restauranten på det lokale bryggeriet. Her fikk vi som hovedrett servert en solid "Wienerschnitzel mit Persillenkartoffel und Salat". Hva ellers. Under det vel 2 timers lange måltidet, lot vi de øvrige restaurantgjestene få en smakebit av vår rikholdige repertoar.  Både "Den fyrste song eg høyra fekk", "I furuskogen" og "På fjeldestig" gikk rett inn.

Lørdag var uten fast program. De fleste besøkte severdigheter i byen og omegn. Mange av oss tok  turen opp på den mektige og hvitkalkede festningen Hohensalzburg, på en 120 meter høg bergknaus, midt i Salzburg.   Reisningen av denne ble påbegynt for knapt 1000 år siden, men dens nåværende areal på 30 mål fikk den først på 1500-tallet. De regjerende erkebiskopene bodde på borgen, og som en følge av dette er den prektig og imponerende innrettet. I dag er festningen et stort og mangfoldig museum.

Mozarts hus i Salzburg er så avgjort verdt et besøk. Det finner du  i den hyggelige gågaten Getreidegasse. Her kom Mozart til verden den 27.januar 1756, og her levde han i de første årene av sitt liv. Mozart døde 5. desember 1791, ikke fullt 36 år.  Huset er i dag gjort om til et museum og en del av Mozarts første musikkinstrumenter og første verker er utstilt her.

Noen tok turen til Berchtesgaden og besøkt saltgruvene i Salzberg - naturligvis. Gruvene er ikke lenger i drift, men de besøkende fikk ei grundig innføring fra den tid det var virksomhet i gruvene. Nede i gruva er temperaturen på 12 grader hele året, så besøkende får utlevert en passe god kjeledress før de drar inn.

Salzburg har glimrende muligheter for den som liker å shoppe. I den gamle bydelen ligger de attraktive butikker side om side, og lokker med sine smykker, antikviteter, skinn, egne jule- og påskebutikker og selvsagt Mozart-suvenirer. Den største og lengste shoppinggata er Getreidegasse. Det er massevis av gode restauranter å velge imellom  hvor man kan få klassiske østerrikske retter som oksesuppe med nudler, kalvefrikasse, leverpølse med sauerkraut, strudel, sachertorte m.m.  

Hvert år i august gjør festspillene Salzburg til tumleplass for all verdens musikkelskende    mennesker. Også på en vanlig oktoberlørdagformiddag kunne en gå seg på musikk-arrangementer overalt i byen. Salzburg må være musikkbyen framfor noen her i Europa.

Avslutningsmiddagen lørdagskvelden var lagt til en spektakulær restaurant, Berghotel Zistelalm, Gaisberg, rundt 600 m. rett over byen. Sangglade vesterålinger fornektet seg ikke, det var i grunnen fint at vi hadde hele restauranten for oss selv.

Søndag morgen kl. 09.00 forlot vi hotellet og Salzburg, og vendte nesen nordover. Turen til Munchen gikk greit unna på motorvegen. I helgene har all tungtransport kjøreforbud på Autobahn. Noe venting blir det, særlig med dagens kontrollregime på flyplassene, så først kl. 1/2  2 på mandagsnatta stoppet bussen på parkeringsplassen foran sparebanken. Turen var definitivt over.

Jeg får avslutte slik vi gjorde i stilene på barneskolen når vi skulle fortelle om en tur i bærmarka eller på fjellet : Da vi kom heim var vi alle enige om at det hadde vært en artig tur! Det er sikkert mange som har gitt sitt bidrag til at turen ble vellykket. Våre 2 dirigenter, Marit Hammer og Hege Monica Eskedal skal ha ros for at de loset de sammenslåtte korene gjennom konsertene på en utmerket måte. Så må vi ikke minst takke Gisela Berntsen. Vi vet at hun har brukt utrolig mye tid på å planlegge og  ikke minst formidle kontakten både med  turoperatør og den enkelte turdeltaker. Vi gleder oss allerede til neste kortur ut i den store verden !

 
 

Sist oppdatert 23.10.2013 kl. 13:00


Share on FacebookShare on Twitter